Kypros Bloggen Informasjon om Nord Kypros
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har forsterket sin retorikk om Kypros på en måte som politiske analytikere anser å være en tilnærming til å avslutte den mer enn 40 år gamle konflikten mellom den Gresk og Tyrkisk Kypriotiske befolkningen på øya. Det mer enn antydes at et nytt forhandlingsresultat om en føderasjon, kan åpne veien for at Nord Kypros, som i dag bare er anerkjent av Tyrkia, kan oppnå internasjonal anerkjennelse av Den Tyrkiske Republikk Nord Kypros (TRNC).
Erdogan advarte tidligere i høst kraftig mot at det hverken på Kypros eller i Egeerhavet blir gjennomført tiltak som ensidig går på bekostning av Tyrkia. Hvis man ignorerer Tyrkia, risikerer man sin egen eksistens uttalte Erdogan til jublende parlamentsmedlemmer fra det regjerende AK-partiet.
Den allerede eksisterende spenningen på øya, etter sammenbruddet i forhandlingene i Cranz Montana sommeren 2017, har forsterket seg gjennom funn av store mengde gass i havet utenfor Kypros. Selv om størrelsen på funnene har blitt nedjustert flere ganger etter geologiske prøver, er det fortsatt stor interesse fra internasjonale aktører.
Regjeringen i Ankara mener at begge administrasjonene på Kypros bør ta del i forskningsarbeidet og i fellesskap dra nytten av de inntektene denne virksomheten skaper. Fra Ankara’s side har det aldri kommet forslag om noen fordelingsnøkkel, men heller blitt fremhevet at det bør være en rettferdig løsning. Gresk kypriotene avviser slike krav fullstendig, og fremholder at de er den eneste internasjonalt anerkjente regjering på Øya. Derfor har de alene krav på full kontroll over denne virksomheten.
Nå har kjente personligheter kommet på banen og klargjort bakgrunnen for at Kypros ble delt. Delingen var en konsekvens av det blodbad som fant sted, og den eneste måten å forhindre ytterligere grusomheter. Siste uttalt fra Michael Stephen, tidligere parlamentsmedlem i England.
Nord Kypros er hverken okkupert iht Internasjonal Folkerett eller en ulovlig statsdannelse. Montevideo konvensjonen definerer entydig hvilke kriterier som må oppfylles for å opprette en selvstendig stat. Nord Kypros tilfredsstiller alle krav, også den ikke obligatoriske 4. forutsetning om å knytte forbindelser med andre stater og internasjonale organisasjoner. Man har i dag forbindelser med bl.a FN, EU, USA., De forente Arabiske Emirater m.m. Det finnes også representasjonskontorer i flere Europeiske byer. Anerkjennelse fra andre stater, er i motsetning til den nåværende oppfatningen, ingen forutsetning for eksistensen til en stat.
Nord Kypros har aldri søkt om verdensomspennende anerkjennelse. Man har isteden arbeidet langsiktig for en føderal statsdannelse som gir like rettigheter både til den Gresk Kypriotiske og til den Tyrkisk Kypriotiske befolkningen.
Tyrkia’s president Erdogan har nylig sendt krigsskip til farvannet rundt Kypros for å markere støtte til den Tyrkisk Kypriotiske befolkningen. Han begrunner de fremsatte krav med at energiforekomstene er en felles ressurs og skal komme begge sider av befolkningen tilgode. Tyrkia aksepterer ikke en ensidig utvinning av energiforekomstene i Kypriotiske farvann og at inntektene fra denne virksomheten bare skal tilfalle den ene delen av befolkningen.
Politiske analytikere antar Tyrkia ved å sende sine krigsskip rasler med sablene for å vise at de forsatt påtar seg ansvar som garantist for den Tyrkisk Kypriotiske befolkningen slik det ble nedfelt i den opprinnelig avtalen fra 1974. På den Gresk Kypriotiske siden er det inngått avtale med Frankrike om tillatelse til å utstasjonere krigsskip i Larnaca havn. Ifølge den høystående Tyrkiske diplomaten Aydin Selcen, vil også amerikanske krigsskip bli utstasjonert i tilknytning til undersøkelser som skal utføres av Mobil Exxon på et annet gassfelt. Det innebærer at Tyrkia alene ikke vil være i stand til å stoppe de pågående prøveboringene.
Et smart trekk fra Syd Kypros har vært å tildele rettighetene til å foreta prøveboring og utvinning til internasjonale selskaper med statlig støtte eller eierinteresser. Således har det vært mulig for franske Total og amerikanske Mobile Exxon å få konsesjoner. Spørsmålet blir så om den tyrkiske marinen virkelig vil prøve og stoppe disse undersøkelsene. Denne type scenario vil være kjærkommen for Syd Kypros for å forbedre sin forhandlingsposisjon i Kypros spørsmålet og et argument for å kunne hevde at Nord Kypros ikke ønsker en varig fredsløsning.
Vi minner om at forhandlingen i Cranz Montana sommeren 2017 brøt sammen – bl.a fordi Tyrkia’s posisjon om å redusere sine tropper på Nord Kypros fra mer enn 30.000 til 1.600 mann ikke var tilstrekkelig. På den annen side skulle de engelske basene på Syd Kypros opprettholdes med en vesentlig større styrke. Mens Tyrkisk Kypriotene var klare for en gjenforening, både under forhandlingene i Sveits og under valget som skjedde i 2004 i forbindelse med Annan planen, har det aldri vært noen reell vilje til gjenforening blant Gresk Kypriotene. Man tar intet ansvar for hendelsene som førte til at Øya ble delt og henviser ensidig til den tyrkiske intervensjonen i 1974. De underliggende årsakene til delingen av Kypros tillegges ingen vekt.
EU medlemskap
Ankara’s nye, selvsikre holdning til Kypros spørsmålet blir av enkelte observatører ansett som et politisk skifte. Med den senere tid’s hendelser har Erdogan implementert klassisk tyrkisk politikk med bruk av muskler for å vise styrke, ifølge professor Hueseyin Bagci ved «Middle East» Univeritetet i Ankara. «Jeg forventer ingen snarlig politisk løsning på Kypros problemet».
I lang tid har utsiktene til EU medlemskap vært Tyrkia’s motivasjon for å støtte tiltakene til en gjenforening av Kypros. Ved opptak av nye medlemsland fordres en enstemmig aksept fra de eksisterende EU landene. Ankara vet utmerket godt at uten enighet om Kypros spørsmålet, vil Syd Kypros nedlegge veto mot tyrkisk EU medlemskap.
Det har allerede gått et drøyt år siden de siste forhandlingene om en løsning på Kypros spørsmålet endte i fiasko. Etterpå har retorikken parene imellom blitt betydelig skarpere. Det synes hovedsakelig å være politiske grunner som hindringen for en løsning. Ikke minst gjelder det Nord Kypros’ krav om en roterende turnusordning for presidentembedet, hvert 3. år med en president fra Nord Kypros sittende i stillingen for en periode på 1 år. Dette kravet blir fullstendig avvist av Syd Kypros. En underliggende årsak kan være uenigheten om transportveien for gassforekomstene. Syd Kypros, støttet av EU, ønsker en gassrørleding til Hellas. Dette innebærer at rørledningen eventuelt skal legges over en havstrekning på mer enn 400 km. Avstanden til Tyrkia kysten av er ca 40 km. Derfra til EU kan rørledningen legges over land, som betyr en vesentlig rimeligere løsning.
Den økonomiske og politiske situasjonen har endret seg en god del i de siste 2-3 årene. Selv de største optimistene er tydelige på at drømmen om tyrkisk EU medlemskap ligger langt frem i tid. Noen av argumentene går på at den økonomiske veksten er svekket, (selv om den fortsatt ligger godt over gjennomsnittet i EU). Statens gjeld har også blitt høyere sett i forhold til bruttonasjonalproduktet, mye p.g.a. den svekkede valutakursen. Gjeldsgraden er fortsatt en god del lavere enn i mange EU land.
Det mest hardtslående argumentet for kritikerne til et EU medlemskap er allikevel situasjonen for menneskerettighetene i Tyrkia. Etter det mislykkede kuppforsøket i 2016, har Erdogan konsolidert sin maktposisjon, tilsidesatt flere demokratiske institusjoner og utøver streng pressesensur.
Sonderingene om et tyrkisk EU medlemskap er ikke lenger et aktuelt tema. Det samme gjelder også for en tollunion, som i en kort periode var oppe til forhandling. Syd Kypros nedla veto mot avtalen og satte dermed en effektiv stopper for den saken. Slik situasjonen har utviklet seg, er det ikke realistisk hverken med tyrkisk EU medlemskap eller noen tollunion i overskuelig fremtid.
Med alt håp ute om EU medlemskap, har Tyrkia fått et geopolitisk friere spillerom. Man har ikke lenger samme behov for å ta diplomatiske hensyn i forhold til EU. Isteden kan vi forvente at Tyrkia i dagens situasjon vil rette fokus mot å gjenvinne lederskapet blant islamske land. For Tyrkia passer det godt å være et slags bindeledd mellom vestlig kultur og EU på den ene siden og islamske land med bl.a Iran på den andre siden.
En friere geopolitisk hånd, vil sannsynligvis også påvirke det tyrkiske perspektivet på Kypros. Når EU døren har blitt stengt, finnes det ikke lenger noe argument for at Tyrkia skal gjøre innrømmelser på bekostning av sitt broderfolk på Nord Kypros. Den endrede politiske holdningen understrekes ved at antall tyrkiske soldater på Nord Kypros har økt i den siste tiden.
Det synes også klart at president Erdogan står under innenrikspolitisk press fordi han tidligere var innstilt på å gi innrømmelser til den gresk kypriotiske siden. I Tyrkia vil det bli holdt viktige lokalvalg til neste år (2019). Disse valgene blir ansett som en viktig indikator på Erdogan’s popularitet. De mislykkede tilnærmingene til EU er i ferd med å bli et tilbakelagt kapittel og har fått som konsekvens at Tyrkia har gjenoppdaget sin geopolitiske selvtillit. Det gjelder også for Kypros spørsmålet.
Tidligere forsøk i Kypros spørsmålet
Da Erdogan for første gang ble valt som president i 2003, investerte han mye tid og politiske ressurser med å bidra til å finne en mulige løsning for gjenforening av Kypros. Etter kraftig press fra Erdogan – som på det tidspunktet var i tett dialog med EU – ble Rauf Denktas, den daværende Tyrkisk Kypriotiske presidenten, overtalt til å støtte FN’s plan for en gjenforening.
I 2004 ble denne planen, best kjent som Annan planen, lagt ut til folkeavstemning på begge sider av Øya. Planen fikk tilslutning med overveldende flertall fra den Tyrkisk Kypriotiske siden. Gresk Kypriotene avviste på sin side planen med den gresk ortodokse kirken som en viktig pådriver. Kirken benyttet enhver anledning til å argumentere mot planen og skape en angst som var fjern fra enhver realitet. På tomannshånd uttrykker i dag selv ledende EU politikere at EU avstemmingen, som ble avhold parallelt med valget om Annan planen, aldri skulle ha funnet sted i aktuelle formatet.
Forsøkene på nye forhandlinger etter 2004 har alle som en endt med fiasko, senest i Cranz Montana, Sveits sommeren 2017 med Espen Barh Eide som FN megler. Nord Kypros var på det tidspunktet villige til å akseptere samtlige punkter i avtaleutkastet, mens det fra Gresk Kypriotisk side stadig kom nye krav på bordet. Det endelige resultatet var at forhandlingene falt fullstendig sammen i sluttfasen.
Den senere tids gassfunn i havet rundt Kypros kan ha vært en medvirkende årsak til sammenbruddet. FN’s generalsekretær, Antonio Guterres, arbeider forsatt med å finne en ny forhandlingsplattform, og det har vært en viss kontakt mellom partene. Det blir sannsynligvis klart i løpet av året (2018) om man lykkes med å etablere en plattform for nye forhandlinger.
Flere analytikere har den oppfatning at utsiktene til en løsning sannsynligvis har blitt mer kompliserte igjennom Erdogan’s utplassering av flere militære styrker. Tilstedeværelsen av ca 30.000 soldater fra den tyrkiske hæren er et stort hinder for mulighetene til en gjenforening. Regjeringen i Nicosia (Syd) stiller krav om en fullstendig tilbaketrekning.
« Å vise muskler ved å øke det militære nærværet istedenfor en reduksjon bringer oss tilbake til politikken fra 90 tallet» uttaler professor for internasjonale relasjoner, Huseyin Bagci, ved «Middle East Technical University» i Ankara. «Det er en type politikk som viser militær styrke og ikke åpner for en fortsettelse med nye, resultatløse forhandlinger»
Bagci tilføyer:
« Den greske siden må erkjenne at det bare finnes en bærekraftig løsning. Den innebærer internasjonal anerkjennelse av Nord Kypros som en uavhengig Tyrkisk Kypriotisk stat.»
Enkelte observatører går ut fra at Erdogan’s skifte i Kypros spørsmålet er motivert av et ønske om styrke oppslutningen til sitt presidentskap og parti fra nasjonalistisk motiverte velgere ved neste års kommunevalg.
Den nye «muskelpolitikken» på Kypros kan like gjerne være motivert av innenrikspolitiske som av utenrikspolitiske hensyn. Den anerkjent tyrkiske diplomaten Aydin Selcen fremholder at det frem mot valget sannsynligvis vil være tilnærmet dødt løp mellom AKP (Erdogans parti) og Nasjonalistpartiet. Sistnevnte ønsker en hardere linje ovenfor Gresk Kypriotene.
De tyrkiske kommunevalgene finner sted i mars 2019. De færreste observatører forventer at Erdogan vil moderere sitt syn på Kypros spørsmålet frem mot valget, som altså er særdeles viktig for dagens president. Analytikere henviser også til at det etter valgresultater foreligger, ikke er noen spesiell grunn for Ankara til å endre sin posisjon og bidra til gjenopptagelse av forhandlingene om en gjenforening. Tyria’s EU forhandlingene er utsatt på ubestemt tid. Videre kommer spørsmålet om utvinning og utnyttelse av energiressursene i haveområdene rundt Kypros stadig nærmere.
Kilde for sitater: Cypriumnews.