Skal man velge seg et sted som har tiltrukket seg besøkende i hundrevis av år, er dette stedet utvilsomt Bellapais Abbey, et Gotiske kloster i åssiden rett øst for Girne/Kyrenia.
Klosteret ble grunnlagt av Augustinske munker i det 13. Århundre. Munkeordenen flyktet fra Palestina til Kypros, etter Saladin hadde erobret Jerusalem. Den første kirken på dette stedet ble bygget under regimet til Aimery Lusingnan i perioden 1194 – 1205. Kirkebygget slik det fremstår i dag har gjennomlevd en god del forandringer såvel som flere navneendringer. Bl.a «Vår velsignede Lady Mary of the Mountains», L’Abbaye Blanche ( oppkalt etter munkeordenen St Norbert’s hvite kapper) og «Abbaye de la Paix». Navnet «Bellapais Abbey» oppsto under den Venetianske perioden og var opprinnelig ment som en fornærmelse. Dette til tross, gjelder fortsatt samme navn på klosteret den dag i dag.
Klosterkirken er dedikert til Ayia Asprophorusa, «Vår frue av hvite Kjoler».
Den er utstyrt med et stykke tre som sies å være et ekte fragment av Jesu Kristi kors. Dette var en gave fra en fransk korsfarer. Betydelige pengegaver fra en rekke takknemmelige pilegrimer førte til at klosteret hurtig økte sin rikdom og makt. Klosteret ble et møtested både for et tallrikt antall pilegrimer som søkte frelse. Videre for velstående personer som med sitt nærvær og solide donasjoner, ønsket å sole seg i glansen fra den Lusignanske kongefamilien.
Til slutt gikk det som det måtte gå. Klosteret var det viktigste symbolet på Lusignan familiens makt. Med fallet til det Lusignanske kongedømmet, var også klosteret’s skjebne forseglet. Under den Venetianske invasjonen på 1400 tallet mistet klosteret sin betydning. Etter plyndringen av Kyrenia fortsatte inntrengerne til klosteret. I en handling av ekstrem vandalisme ble de hellige relikviene og alle oppsamlede skatter stjålet.
I lys av at klosteret ikke lenger hadde noen religiøs funksjon, ble etterhvert deler av Bellapais Abbey revet, steinen fjernet og brukt til boligbygging for landsbyen’s befolkning. Disse husene eksisterer fortsatt og er i å finne i umiddelbar nærhet til klosteret.
Etter flere hundre års plyndringer, gjenvant Bellapais Abbey aldri sin betydning som religiøst kraftsenter. Selv om klosteret fortsatt har en majestetisk beliggenhet, synes det som det fortsatt venter det på å bli tilbakestilt til fordums tider’s praktfulle glans og igjen bli et sted for de helt store anledninger. De viktigste hendelser nå for tiden skjer 2 ganger årlig med arrangementet av Bellapais Music Festival. Festivalen handler om en serie med klassiske konserter som finner sted innenfor klostermurene – i den store salen til Refektoriet.
Du bør ta deg god tid ved et besøk rundt i klosteret’s bygninger. Det er mange detaljer å oppleve. Du vil også finne mange skyggefulle steder som inviterer til pauser for stille ettertanker. Klosterkirken er ikke lenger i bruk som aktivt kirkerom, og den holder åpent som en integrert og viktig del av hele klosterkomplekset. Det finnes fortsatt noen ikoner av mindre verdi som har kommet til på den tiden man endret kirken fra katolsk til ortodoks trosretning. Kvinnegalleriet over hovedinngangen er også et tilbygg fra den ortodokse perioden. Knapt synlig i vestibylen, finnes rester av frescomalerier fra sent 1400 og tidlig 1500 tall. Nærmere undersøkelser viser at de er fragmenter fra det som en gang i tiden var imponerende malerier med scener fra Jesu Liv.
Refektoriet eller den store matsalen på nordsiden av klosteret er et imponerende rom med en prekestol på den ene veggen. Når man inntok måltidene i denne salen, var det vanlig at en av munkene brukte denne prekestolen til høytlesing fra Bibelen.
Under den Britiske kolonitiden ble det dessverre gjort enkelte skader på klosterveggene. Refektoriet ble brukt som lagerrom. Dette har dessverre etterlatt grovt tilskårede hull for montering av bjelker på veggene. Likeledes avslører kulehull i østveggen at Britene brukte deler av klosteret som skytebane.
Et besøk til Bellapais bør foretas med åpne øyner og godt med tid. Det er mye å oppdage og detaljene blir tydeligere etterhvert som man går dypere inn i materien. I tillegg til de allerede nevnte frescomaleriene, finnes sarkofager, våpenskjold fra kongene på Kypros og Jerusalem og ikke minst en rekke arkitektoniske høydepunkter. Man kan med rette spørre seg hvordan det var mulig for byggherren å planlegge og utføre arbeidene med en så stor grad av presisjon. Under Refektoriet finnes det f.eks et lagerrom for oppbevaring av klosterets matlager. Taket på lagerromet er også Refektoriet’s gulv som daglig ble utsatt for store vektbelastninger under måltidene og andre sammenkomster.
Sist, men ikke minst, kan gjerne et besøk i Bellapais avrundes med å slappe av på en benk under morbærtrærne i klosterhagen og ganske enkelt fordøye alle inntrykkene fra rundturen i klosteret. Det kan muligens også gi deg inspirasjon til et nytt besøk på samme sted.
Det anbefales også å stifte bekjenntskap med landsbyen som er bygget i tilknytning til klosteret. Her kan du ta en rolig spasertur i trange gater, med små butikker og serveringsteder i mange av de gamle, tradisjonelle husene. Et besøk i Bellapais er som balsam for sjelen og gir deg en følelse av ro i sinnet.
Den engelske forfatteren Lawrence Durell oppholdt seg på Kypros i 3 år fra 1953 til 1956. Han bodde i Bellapais under store deler av oppholdet. I sin prisbelønte bok – «Bitter Lemons of Cyprus» beskriver han bl.a dagliglivet i landsbyen og forholdet mellom de Gresk Kypriotiske og Tyrkisk Kypriotiske innbyggererne. Boken er fortsatt aktuell lesning for de som er interessert i Kypros’ nære historie.